Vi dro tidlig avgårde og hadde pakket for lang dagstur. Med alle tre turgutta på plass kunne pappa tusle bak oss mens vi trakk kanoen opp bakkene. Det er merkelig med temperaturen. De fleste har nok pakket ned kanoen for lengst, men 10 varmegrader i november gjør at vi skal se hvor langt vi kan strekke sesongen. Vår venn Fossekallen satt på sin vante plass og ventet på oss. Vi lå i ro med kanoen bare tre meter unna den der vi satt og så på hverandre. Martin tok bilder, og hysjet på Mathias som satt urolig og lagde bølger. «Hysj!» sa Martin. «..Men jeg har en gjedde på kroken jo.» hvisket han tilbake. Gjedda hadde bitt på mens jiggen sank mot bunnen under bildeseansen. Vi tok de siste bildene og gled sakte avgårde for å ta opp gjedda.
Pappa slipper å dra kano når alle turgutta er med
Morgentåken lå igjen. Flott novembervær
En liten gjedde var sulten
Veldig sulten
Vi koser oss
Vår venn Fossekallen ser vi stadig. Han synes nok vinteren lar vente på seg
«Men jeg har en gjedde på jo…»
Vi sier hadet til Norges nasjonalfugl for denne gang
Padler bort og tar løs den lille gjedda
Klokken 17 er det mørkt. Her er gutta på en hemmelig topp med selvlaget stige for å komme opp
Når pappa drar frem stjerneskudd fra i fjor blir det jubel i leiren
Stjerneskudd utenfor sesong er alltid moro
Sent på kvelden siger vi sakte hjemover i lyset fra faklene. Vi har det ikke travelt
Fossekallen er den tøffeste fuglen jeg vet om. Og så vakker! Så den ofte i råka i Tanaelva, nedenfor hytta i Levse om vinteren.
Klem fra Farmor!