Når småørreten tar på hvert kast kan det bli for mye av det gode. Vi var i en liten elv i Deatnu Tana og håpet på å fange en middag eller to, men innså raskt at de små tok før de store fikk mulighet til å reagere. Joda, det ble noen middager med hjem, og vi innser at de små ørretene instinktivt tar alt som havner i vannet for å vokse seg store så raskt som mulig
Så flott at dere dro til elveskillet! Og enda et vakkert minne om Marianne… typisk henne å si noe slikt. Mengden fisk var ikke det viktigste men det å kjenne på roen i naturen… Hun og storebror S.I. hadde jo fast avtale i mange år om å møtes der første helga i juli, samme hvor dere bodde i landet.
– Du har virkelig blitt FISKER, Mathias! Lykke til med nye turer