Trilleturen til Østbyputten ble lenger enn vi hadde trodd. Bonden hadde nylig harvet åkrene sine, og å trille kano der var uaktuelt. Vi måtte derfor en lang omvei langs trafikkerte veier for å trille veien opp forbi Østbytunet. Da vi endelig kom inn i skogen senket stillheten seg. Oppdagelsesferden begynte. Hva hadde endret seg siden i fjor? Hvor mye vann var det i bekkene? Var det ulvespor å finne? Hva med froskeegg? Etter at turgutta hadde laget lunsj sjøsatte vi kanoen. Vi gled stille avgårde, lyttet etter dyr og fugler, og så en og annen gjedde langs bunn. Ingen fisk å få i det kalde vannet, men forsøket verdt. Vi trakk over til neste vann, Åmotdammen, for å ta en annen vei ned. Regnet kom voldsomt etterhvert og turgutta konkluderte med at dette hadde vært en fin tur!
Det ble en lang trilletur, men da vi kom i skogen senket stillheten seg
Det er alltid gøy å leke i en bekk
Et lite fossefall er spennende å sende barkebåter gjennom
Marius (7) lager lunsj, mens Mathias (10) padler
Moro med flyteøyer. Terrenget endrer seg kontinuerlig
Vi glir stille frem med ørene på stilk
Snart klar for trekking
Tungt men ok i tøft terreng
Fremme ved neste vann
Vår venn gåsemor ligger på en øy og ruger
Vår venn gåsefar passer på at vi ikke kommer for nært reiret
Våte turgutter er blide turgutter
En liten pause på en strand
Snart hjemme