Vi har savnet Finnmark, Tana og hytta helt siden vi forlot den i påsken og nå er vi endelig på plass igjen langs norges største laksevassdrag. Som vanlig om sommeren må vi bare stoppe når vi passerer Neidenfossen for å se på laksen som hopper seg oppover elven og vi fikk knipset et par bilder av de. Da vi endelig kom til hytta var det å sette opp lavvuen pri 1. Pappa sier alltid at leiren skal opp først, deretter kan vi gjøre hva vi vil. Etterpå stakk vi opp på fjellet for å sjekke om røya var i farta. Vi fikk ingen, men det gjør ingenting; vi skal få mye fisk i løpet av sommeren
Neidenfossen er like spennende hver gang vi passerer
I år er det mye vann i juli på grunn av all snøen på vidda
Nederste parti av fossen. Fiskeren nede til høyre har på en liten laks
Der hopper det en…
…og der er en til
Endelig på hytta med utsikt over Skiippagurrastryket i Tanaelva
Lavvuen setter vi alltid opp først. Her skal vi ha mange fine netter mens mamma og pappa sover inne på hytta. Bålet er fyrt
Vi stikker opp på Seidafjellet for å prøve røya
Varangerfjorden i bakgrunnen
Vi løper rundt vannene, men får ingenting…
..vi vet at vi skal få mye fisk de neste ukene. «Dette er en fin tur, pappa, sier Marius»
Så kjekt å se alt dette igjen! Og at dere har så mye å gjøre i nærområdet. Men skikkelig trist med all ødelagt skog etter løvmakken. Godt at røttene ikke blir ødelagt slik at det kan vokser opp nye trær, men det tar laaang tid i Finnmark!
Klem fra Farmor!