Hvordan bli en bedre sjøørretfisker?

I alle typer sportsfiske er det gjerne variasjonen i hvordan du fisker som gir størst fangst. Dersom fisken ikke tar, bør du endre fisketeknikk eller agn til fisken tar. Her er noen tips for fiske etter sjøørreten.

I sjøen kan du fiske etter sjøørret hele året og til alle årstider, men som alltid gjelder det å finne de riktige plassene. Områder med strøm rundt holmer og skjær er som regel giftige plasser. Områder med såkalt «leopardbunn» likeså. «Leopardbunn» er sandbunn med områder dekket vekselvis av steiner og tangklaser. Her finner både sjøørreten og dens byttedyr mat og skjul.

Variasjon
I alle typer sportsfiske er det gjerne variasjonen i hvordan du fisker som gir størst fangst. Dersom fisken ikke tar, bør du endre fiske-teknikk eller agn til fisken tar. Med agn menes «alt med krok» – sluk, flue, wobbler osv. Det finnes ingen fasit på hva som er riktig å fiske med; det er jo tross alt fisken som bestemmer hva den vil ta. Og det skjer ofte at nybegynneren får fisk, mens den mer erfarne ikke får noe. Dette kan bety at nybegynneren presenterer agnet på en måte som fisken ikke har sett før.

Variasjonen kan bestå i å endre innsveivingshastigheten. Du kan også legge inn spinnstopp slik at agnet stopper opp eller synker, for så å starte innsveivingen igjen. En annen variasjon er å peke med stangtuppen slik at agnet endrer retning. Kombinert med spinnstopp kan denne metoden absolutt trigge fisken til å ta.

Tenk at agnet ditt skal oppføre seg mest mulig likt fiskens byttedyr eller en småfisk, kanskje til og med en skadet småfisk. Du kan også la agnet synke til bunnen, og jobbe langs bunnen, slik at det virvles opp mudder og sand slik at fisken blir oppmerksom på agnet, og dermed trigget til å ta. En annen teknikk er å vippe med stangtuppen under innsveivingen for å skape liv i agnet. De samme teknikkene kan overføres til fiske fra eller dorging fra båt.

Ofte hører man om sjøørret som følger etter sluk eller flue helt inn til støveltuppene, for så å snu og pile ut igjen. Slike fisker er alltid mulig å fange, men da er det viktig å skifte sluk eller presentasjon. Dersom fisken er sulten og interessert, sirkler den ofte rundt i nærheten og vil i de fleste tilfeller se sluken når du kaster ut for andre gang. Mange erfarne fiskere skifter da til et mindre og mer naturtro agn enn det som nettopp ble avvist. Sildesluker som Atomsilda og Skarpsilda, og Rapala wobblere er kanskje det nærmeste man kommer ei ekte sild, og med slike agn bør man klare å trigge sjøørreten til å ta.

Hvor finner du sjøørreten?
Vinteren er en tøff tid for sjøørreten. På grunn av den lave vanntemperaturen vil mange fisker trekke inn mot grunne, varme bukter og brakkvannsområder. Du kan derfor i perioden november til april finne mange flotte sjøørreter langt inne på grunt vann, gjerne i sydvendte og isfrie bukter. Bruk termometer og prøv den varmeste bukten først.

Sjøørreten spiser på denne årstiden blant annet reker, kutlinger og tanglopper, da ingen av disse byttedyrene krever mye energi å fange. Disse befinner seg gjerne i tangbeltene og ørreten jakter derfor der. Prøv å fiske en Møresilda eller en Rapala rolig i tangbeltet, gjerne innlagt små spinnstopp.

Under vårfisket er sjøørreten mer aktiv på grunn av varmere vann. Du bør derfor forflytte deg mye i denne perioden. Vårfisket og vinterfisket er relativt likt, men på våren yrer det av liv i vannet og sjøørreten er sprekere og jakter mer effektivt enn tidligere. Derfor bør du sveive litt fortere enn før, samt oppsøke fisken også på dypere vann. For fluefiskerne er børstemark-svermingen i mars/april en spennende tid. En imitasjon av disse leddløse virveldyrene kan gi deg suksess, selv om du selv aldri ser en eneste børstemark!

På sommeren trekker stor sjøørret ut på dypere og kaldere vann på dagtid. Her jakter de sild og brisling midt i vannlagene. Når det mørkner og om natta trekker stor fisk inn på grunnere vann, gjerne i strømfylte og kuperte plasser, på leting etter mat. De mindre sjøørretene holder seg mer til et fast område, og svømmer ofte i fast innøvde ruter.

Sommeren kan enkelt deles inn slik; på dagen dorger eller kaster man med Rapala wobblere i størrelse 11cm/13 cm, eller fisker raskt med sildesluker som Møresilda, Skarpsilda og Atomsilda. På natten fisker man gjerne middels raskt til raskt med svarte fluer og mørke Rapala wobblere på de ytterste svabergene. Ikke glem å prøve dyptgående sildesluker på dagtid. Disse kommer seg godt ned i vannlagene.

På høsten er fisket etter sjøørret som ikke skal opp i elvene, eller som ennå ikke har gått opp i elvene aktuelt. Disse beiter på sild og brisling, og er gjerne på talefot med en sildeimitasjon servert på riktig sted. Let etter fisk i buktene og prøv gjerne å imitere en skadet småsild. Sterke farger som for eksempel orange Rapala kan være forlokkende.

Ikke skrem fisken
Ved fiske fra land bør du ikke trampe rett ned til vannkanten slik at du skremmer fisken som står nært land. Ta et par kast før du kommer helt ned, vær også påpasselig med silhuetten din mot himmel eller mot bakgrunnen. Fisken ser, spesielt ved stille vannoverflate, veldig godt, og langt bedre enn du tror. Tenk deg, dersom du fisker etter sjøørret i en bukt… – Du prøver alltid å kaste over til den fisken som står langs land på motsatt side. Dersom du hadde stått på motsatt side, ville du gjort det samme mot «din» side. Fisken står, svømmer og beiter nærmere land enn du tror.

Når du går langs land og fisker bør du kaste i vifteform for å dekke hele området rundt deg. Deretter forflytter du deg slik at du overlapper forrige vifteform. Når du finner et område med fisk bør du fiske av de forskjellige dybdene. I tillegg er også greit å vite litt om hvor fisken som oftest står, eller hvilke områder den passerer og hvor den beiter. Spør fiskere du treffer på din vei, men noen sikkerstikk er strømkanter, sund, nes og rundt holmer og skjær. Selve marbakken, der det blir dypere fra land, er gode plasser der sjøørreten finner føde. Prøv også fra båt i slike områder. På kveld, om natten og morgen svømmer fisken ofte nærmere land og beiter enn den gjør på dagtid.

Fargevalg og størrelse er for mange fiskere viktig. Ofte sier fiskere at lys redskap fisker bra i sol og klart vann, mens de ved overskyet og mørkt vær gjerne går over til mørkere og større agn for å lage silhuett mot vannoverflaten. Husk at fisken ofte ser redskapen nedenfra eller fra siden. I grumsete vann anbefales sterke farger. Finn ut hva som tradisjonelt fisker bra der du skal fiske under ulike forhold, og vær ikke redd for å variere ut fra hva du har mest tro på. Også i disse tilfellene kan fisken trigges til hugg dersom mønsteret brytes.

Utstyret
Lange stenger fra 10 til 13 fot kaster lengst, men er vanskeligere å transportere enn de korte. I tillegg er de ikke like nette og kjappe som de litt mindre som oftest ligger på 8 til 9 fot. De små kommer igjen til kort når man ønsker å fiske med dupp og flue, eller kaste veldig langt ut etter en vakende fisk. Valget blir derfor ditt. Et rått og langtkastende tips er helt klart Shimano SpeedMaster i forskjellige lengder. Prisen er grei, og du kan tillate deg å ha flere modeller av denne i rangen din.

Når du har bestemt deg for lengde, er det slukvekten som gjenstår. 3 til 14 gram, 7 til 21 eller 14 til 40 grams kastevekt er rundt regnet det du har å velge mellom. Ta en titt i slukboksen din og legg til eller trekk fra 5 til 10 gram på snittvekten, så har du har funnet ut hva som passer. Din lokale sportsbutikk hjelper deg til å velge.

Snella bør romme nok snøre, ha stabil brems, aldri floke seg under kast og ikke ruste. Går den jevnt og ser bra ut i tillegg har alle sjøørretfiskere det de trenger. Legg i litt ekstra når du skal kjøpe ei snelle, og du vil få mer ut av fisket i mange år! Sneller som passer godt til sjøørretfiske er uten tvil haspelmodeller som Shimano Stradic, ei snelle med høy utveksling slik at du også kan skyte ordentlig fart på agnet ved innsveiving.

Vedlikehold
Husk at ALT utstyr brukt i saltvann må skylles i kaldt ferskvann når du kommer hjem. Skyller du i for varmt vann, kan smøremidlene i snella forsvinne.

Fiskesene/Fiskeline
Senen er svært viktig for å oppnå lange kontrollerte kast, selv med lette sluker. Senen må være knutesterk, tåle juling fra fisketenner og ujevn bunn. Valget av senetypene monofilament eller multifilament forblir ditt. Du bør prøve begge typene på en god stang og snelle.

Dersom det er viktigst for deg å kaste langt og ha en stum line som kroker godt, kan det riktige valget være multifilament-linen Sufix 832. Dersom du ikke liker stumme liner, velger du en god monofilament som testvinneren f.eks. Sufix Duraflex.

Monter alltid en stanglengde med sjokkfortom av monofilament eller fluorocarbon ytterst på multifilament-linen. Uansett hva du satser på er dette de meste normale tykkelsene til sjøørretfiske: Monofilament 0,18 – 0,30 mm. Multifilament: 0.10 – 0.18 mm.

Agnet
Hva du skal ha i enden av senen er ikke så avansert som mange tror. De fleste sluker imiterer småfisk. Og sjøørreten spiser småfisk nesten hver dag. Utfordringen ligger i å plukke ut sluker, Rapala wobblere og fluer som utfyller hverandre og som gjør at du alltid, under alle forhold har en eller flere muligheter til å lure sjøørreten til hugg.

Du har allerede fått flere forslag til hva du kan fiske med til de forskjellige årstider. Har du med deg 15 til 20 sluker og 5 til 10 fluer i forskjellige farger og størrelser, er du godt rustet til å fange mange sjøørret, og sist men ikke minst – lære dem bedre å kjenne. Bruk alltid skarpe kroker og helst dobbel splittring mellom sluk og krok. Og husk polariserte fiskebriller som fjerner det blendende skinnet i vannoverflaten!

Skitt fiske!