En fluefisker ble født

I år (igjen) kjørte jeg bil fra Oslo til Tana. En lang tur som riktignok går unna på ca. et døgn dersom man kjører jevnt og ikke stopper for mye. Når man vet at lakseeldoradoet venter, går turen egentlig veldig greit unna. Sove kan man jo gjøre når man blir gammel sies det…

2.juli
Fiske-Knut lander med fly i Alta, jeg plukker ham opp og vi setter kursen mot Karasjok i strålende midnattssol. Vi starter i Iesjokka i en kjølig værtype, og forventer føling med fisk. Det har vært en sen vår med mye flom, men forholdene akkurat nå tilsier at det bør være bra. Vi har riktignok hørt at det har vært små fangster på flue hittil, men den som har trua… heter det visst. Dessverre er det stille. Ikke en laksesporde å se. Bjørkeskogen rundt oss er i år helt brun. Dette skyldes at deler av Finnmark for tredje år på rad er rammet av bjørkemåler-angrep. Larven spiser alt av løvverk den kommer over og etterlater seg brede «motorveier» av brun bjørkeskog. Det skyldes visstnok milde vintere, som gjør at kulda ikke tar knekken på neste års larver. Stygt er det i hvertfall.

4.juli
Vi har fått en værforandring. Det er varmt. Veldig varmt, og vi drar inn til Beaiveasgieddi langt inne i Karasjohka fire mann. Også her har bjørkemålerne gjort sitt innhogg, men da vi leter etter leirplass finner vi en liten grønn oase. Temperaturen ligger på ca 25 grader og vi er rundt fire mil inn i terrenget. I år er det myggår. Vi lar oss ikke affisere av «helikoptrene» der vi fordeler oss på noen kilometer med lakseelv. Det går ikke lang tid før Kjetil drar inn en fin smålaks på sluk. Vi ser for oss at dette kan bli moro. Lite folk er det rundt oss også. Varmen strammer grepet og etter et par lakseløse døgn setter vi kursen ned mot bygda. Vi har omtrent ikke sett fisk etter at Kjetil fikk sin. Da vi kommer ned til Karasjok viser termometeret 29,6! Og det er overskyet…

7.juli
Vi er på plass i nedre Tana. Det er østavær og 10 grader. Egentlig litt deilig å kunne justere kroppsvarmen med klær selv. Lite mygg er det også. Vi prøver å dorge fra Runars elvebåt, men elva er lite villig til å gi fra seg den sølvblanke. Midnattssola gjør det uansett deilig å være på tur, og Fiske-Knut som har lagt fra seg klokka for lenge siden, har ingen anelse på hva tiden er på døgnet.

8.juli
Tana Jeger og Fisk arrangerer fiskekonkurranse ved Tana bru. Av gamle kjente på arrangørsiden, blir vi overtalt til å delta. Konkurransen varer i tre timer og vi er påmeldt i flueklassen. For noen år tilbake fikk en kamerat av meg en laks på over 19 kilo i samme konkurranse. Han dorget med flue da laksen tok. I det han passerer folkemengden på land klepper han laksen fra båt, men i det øyeblikket fisken løftes over ripa, ryker håndtaket på kleppen! Laksen kjemper videre, men nå med en lang klepp i seg, stikkende opp fra vannet nesten som en ubåt. Han berger allikevel fisken og blir dagens vinner. I vår konkurranse mister Fiske-Knut en smålaks rett på nedsiden av brua. Han ville ha vunnet med denne fisken, fordi Tanaelva skuffer i dag. En liten smålaks i slukklassen er alt som kommer på land. Arrangøren velger derfor loddtrekning fra premiebordet blant deltakerne, og Knut får som fortjent. Han ble trukket til førstepremie.

10.juli
Vi er fem mann som starter innover vidda. Det vil si, Ståle og Håkon dro opp et døgn før oss. Vi ankommer leiren deres midt på natten i et surt og kaldt regnvær. Vi er gjennomvåte og kalde alle mann, inkludert de to i teltet. Vi velger derfor å dra videre innover til en åpen reingjeterhytte, for å få tørket klær og oss selv. Neste dag er det opphold, men fortsatt lavt skydekke og kald vind. Vi bestemmer oss for å fortsette mot målet og drar videre innover den åpne vidda. Vi skal til et røyeområde der vi vet storrøya bor. Vi får raskt noen røyer på opp mot kiloen. På grunn av vinden benytter jeg muligheten til å teste ut neste års Shimano Exage STC MTE 180L og en Shimano 750 FB snelle. Førstnevnte er en lett liten teleskopstang som passer utmerket i en liten fiskesekk. Det samme gjør snella. Utstyret er meget lett, og perfekt når vinden gjør det vanskelig med flue og du trenger litt matfisk. Dette utstyret kommer til å ligge fast i sekken når jeg skal på diverse turer i fremtiden. Jeg har ingen problemer med å kaste langt med en 4 grams spinner og 0,20 snøre. I tillegg er de gode å kjøre kilosrøye med. Vi ligger og slapper av rundt bålet da et helikopter suser rett over hodet på oss og lander. Det er Fjelltjenesten som er ute for å sjekke fiskekort. Et mer og mer vanlig syn når du farter på Finnmarksvidda… Så vet du det! Plutselig kommer væromslaget. Det blir varmere og blikkstille. Tørrfluevær! Det blir fart i leiren og rett etterpå står tre mann ved siden av hverandre og kjører hver sin kilosrøye på flue. Et deilig syn. Det var jo dette vi skulle oppleve igjen. Røyeflakene passerer rett under myrkanten foran oss. Vi ser kilosfiskene der de stiger og beiter. Vi får faktisk så mange vi gidder. Og mygg? 1000-vis!

12.juli
Vi drar halvveis tilbake mot utgangspunktet for å fiske smålaks, og Ståle som tidligere stort sett har fisket med sluk og spinner, tar sin første laks på enhånds fluestang ved leiren. Det skulle egentlig bare mangle at han ikke kom i gang med fluefiske, han som alltid har med seg to kasteinstruktører på fisketur. Hadde det ikke vært for ørene, tror jeg smilet hans hadde gått helt rundt, der han står og formelig koooser seg med å kjøre fisk på fluestang. Etter en lang kjøring er fisken totalt utslitt, og han håver laksen mens blitslysene hagler. Selvgjort er velgjort, og en fluefisker er født! Etter dette tar fiskefeberen overhånd og vi fordeler oss på fiskeplassene. Fasiten sier 10 laks i løpet av ettermiddagen på femmer-stenger. Håkon stikker av med den største på 3,5 kilo.

13.juli
Vi drar oppover en av sideelvene med to elvebåter. Dette er et område i elva der det stort sett er kun de lokale som fisker. Det er ingen stier langs land og vegetasjonen er tett. Båt er derfor et must for å komme til de gode plassene. Jeg står og prater med Runar da laksen hugger, og i forfjamselsen nøkker jeg flua ut av laksekjeften. Kjenner du deg igjen? Flua hadde hengt stille i strømmen rett nedstrøms i fire minutter da hugget kom. Laksen tar når du minst venter det, og jeg må tilstå at det ikke er første gang jeg mister fisk på denne måten. «Ståle-Fluefisker» står nå og mer eller mindre speyer med tohånds, og det varmer om hjertet at han begynner å knekke fluefiskekoden. Morsomt å se at han får det til og han opplever også at en laks er borte å lugger i flua. Vi mister enda en før vi kjører ned på morgenkvisten. Når vi ankommer bygda får vi vite at det går mye laks i hovedelva. De som fisker med stengsel, en gammel samisk garnfiske-tradisjon, får mye laks i alle størrelser. Tanaelva; Here we come!

14juli
I Seidastryket er det mot normalt få fiskere ute denne natta, men alle får laks. Og mange får flere fisker. Smålaks i 2-3 kiloklassen hopper overalt, og det varer ikke lenge før jeg kan skyve min første trygt på land. Den tok på en Green Highlander-variant i størrelse 6. Jeg ser også 10-12 store fisker som er oppe og ruller seg, men de vil ikke ha fluemat i dag. Jeg får et par til og er enda borti 6-7 fisker.

15.juli
Fiske-Knut må tilbake til Oslo for å jobbe, mens Ståle og jeg stikker til elva. Vi er ute på holmen å fisker da Ståle roper. Han har fast fisk på sin Vangen Phantom 14’. Nok en gang hans første laks, denne gang på tohånds fluestang. Han jobber rolig og sindig med fisken, og etter ti minutter håver han den sølvblanke. Han stråler, setter seg ned med en rullings, og virker helt utladet. Det er mye morsommere å kjøre laks på fluestang, er kommentaren fra den nyfødte fluefiskeren. I løpet av midnattssol-natten får vi fire til og må se oss fornøyd med fangsten. På morgenen kjører jeg til Karasjok for å holde et kastekurs, og dagen etter setter jeg frontlysene i retning Oslo.

Vel blåst!