Når småørreten tar på hvert kast kan det bli for mye av det gode. Vi var i en liten elv i Deatnu Tana og håpet på å fange en middag eller to, men innså raskt at de små tok før de store fikk mulighet til å reagere. Joda, det ble noen middager med hjem, og vi innser at de små ørretene instinktivt tar alt som havner i vannet for å vokse seg store så raskt som mulig
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-16-01-web.jpg?resize=780%2C520)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-16-02-web.jpg?resize=780%2C539)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-16-03-web.jpg?resize=780%2C527)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-16-04-web.jpg?resize=780%2C484)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-16-05-web.jpg?resize=780%2C516)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-17-01-web.jpg?resize=780%2C508)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-18-01-web.jpg?resize=780%2C515)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-18-02-web.jpg?resize=780%2C511)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-18-03-web.jpg?resize=780%2C498)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-18-04-web.jpg?resize=780%2C493)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-18-05-web.jpg?resize=780%2C503)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-18-06-web.jpg?resize=780%2C517)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-19-01-web.jpg?resize=780%2C472)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-19-02-web.jpg?resize=780%2C504)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-19-03-web.jpg?resize=780%2C496)
![](https://i0.wp.com/turgutta.no/wp-content/uploads/2019/07/2019-07-27-19-04-web.jpg?resize=780%2C519)
Så flott at dere dro til elveskillet! Og enda et vakkert minne om Marianne… typisk henne å si noe slikt. Mengden fisk var ikke det viktigste men det å kjenne på roen i naturen… Hun og storebror S.I. hadde jo fast avtale i mange år om å møtes der første helga i juli, samme hvor dere bodde i landet.
– Du har virkelig blitt FISKER, Mathias! Lykke til med nye turer