Fiske i Tanavassdraget

Tanaelva er et av Norges viktigste laksevassdrag og har status som nasjonalt laksevassdrag. Vassdraget har riksgrensestrekning med Finland i ca 260 kilometer. I tillegg til laks fanges det også sjøørret og harr i hovedelva. I sidelvene får du både ørret, røye, sjørøye, sik og gjedde. Vassdraget består av nærmere 1000 km med lakseførende strekning. Innunder her kommer en drøss av sideelver, samt flere elver på finsk side. Norge og Finland har en overenskomst om fiske i Tanavassdraget som omfatter riksgrensestrekningen og den nederste norske del av elva. På samisk heter elven Deatnu og på finsk Teno. Norgesrekorden er en laks på 32,5 kilo, tatt av Nils Valle i Tana 7.juli 1951. Uoffisiell verdensrekord for atlantisk laks tatt på stang er på 36 kg, tatt i Storfossen i 1928. Det tas flere laks på godt over 20 kilo hvert år. Vassdraget er på verdenstoppen når det gjelder fangst av laks med 100-250 tonn pr. år.

Dorging ved Tana bru

Gjennomsnittlig 50.000 laks passerer Tana bru i løpet av sommeren. Og de lengst-svømmende drar rundt 80 mil innover vidda.
Mye av elveløpet i Tana endres hvert år av isen og sand/grusmassene som føres med flommen. Dermed er det ikke sikkert at laksen står der den sto i fjor. Kanskje hele hølen er borte og en ny har dukket opp. Dette er overraskelser som kan møte den som fisker i elver med stor isgang og stor transport av løsmasser.

Med de enorme mengder av laks som går på elva i løpet av en kort og hektisk sommersesong, er fangstmulighetene store for alle som prøver.

Tana dannes av tre store elver. Det er Anarjohka, Karasjohka og Iesjohka. Iesjohka renner ut i Karasjohka ca 40 km fra munningen, der Karasjohka og Anarjohka danner Tana.
Med sine 330 km er Tana Norges tredje lengste elv.

Dorging ved Tana bru

Geografisk info om Deatnu/Tana kommune:
Areal: 4.045 kvadratkilometer
Ant. Innbyggere: Ca. 3.000
Høyeste fjell: Rastegaissa 1.067 moh.
Fjelloverganger: Ifjordfjellet 370 moh. Båtsfjordfjellet 400 moh.
Felles kommunegrense med Gamvik, Berlevåg, Vadsø, Nesseby, Lebesby, Porsanger og Karasjok samt Utsjoki i Finland.
Spesielt for Tanaelva er drivgarnsfisket og stengselsfisket. Dette betyr at fastboende kan fiske med garn i perioder av sesongen. Garnfangsten er innbakt i den høye fangststatistikken for Tana. De senere år er det blitt fisket mindre med garn, noe som selvsagt gjør at antall oppfiskete tonn går ned.
En egen lov regulerer fisket i grenseelven Tana.
Store kildeelever er Anárjokha og Karasjohka/Iesjohka samt Utsjoki i Finland.
Nedbørsfelt 15330 kvadratkilometer, derav ca. 70% i Norge.
Tanamunningen utgjør et av Europas største uberørte deltaområder.
Tanafjorden ligger mellom Varangerhalvøya og Nordkynhalvøya og er 65 km lang. Ligger i kommunene Deatnu/Tana, Berlevåg og Gamvik.
Tanabrua ca 3 mil fra munningen er bygd i 1948. Hovedspenn 195 m og Norges nest lengste myke hengebru.
Samelandsbrua, ca 10 mil fra munningen, binder sammen Norge og Utsjoki/Finland. Totallengde 300 m. Tårnhøyde 38 m
Bredde- og lengdegrad for kommunesenteret Tana bru: 70’11′ 57» nordlig bredde, 28’11′ 9» østlig lengde.
Grensepassering til/fra Finland ved Polmak, ved Utsjoki, samt Karigasniemi nært Karasjok.
Deatnu/Tana er en trespråklig kommune: Det snakkes norsk, samisk og finsk.

Noen kjente fiskeplasser i Tanavassdraget:
Levajok
Oppstrøms for Levajok er det en meget spennende fiskeplass der elva danner en S-sving.
Nedstrøms Levajok, ligger flere gode kulper. Ved utløpet av Levajohka, er det en fredningssone på 50 meter på hver side av utløpet. Her er elva smal og stri, og det blir tatt bra med laks på flue fra begge sider av elva.

Tanaelva ved Levajok Fjellstue. Finland på motsatt side

Tanaelva ved Levajok Fjellstue. Finland på motsatt side

Ailestrykene
De øvre delene av Ailestryket, har noen spennende fiskeplasser, med dype renner og store steiner. Her blir det tatt mye storlaks fra land.

Ailestrykene øvre del

Det mellomste Ailestryket er et bredt og rolig stryk, der laksen vandrer fortrinnsvis på norsk side. Bra fluefiske.

Ailestrykene midtre del

Den nederste delen av stryket kan sammenliknes med Storfossen. Her er det gode sjanser for storlaks.
Den øverste nakken i nedre del av stryket fisker godt på høy vannstand. Laksen tar seg en hvil her etter at den har passert stryket.

Ailestrykene nedre del

Utløpet av Borsejohka
Ved utløpet av Borsejohka er det gode plasser for fluefiske fra land.

Borsejohka rett nedenfor brua

Borsejohka renner ut i Tanaelva

Borsejohka renner ut i Tanaelva

Storfossen
I øvre del av Storfossen finner du gode plasser fra brekket og et godt stykke nedover. Du finner store steiner der laksen tar seg en hvil.
I midtre del er det et jevnere stryk, men allikevel mange stopplasser for laksen.
I nedre del av Storfossen er det glimrende fiskeplasser. Og du behøver ikke å kaste langt. Laksen går helt inn mot land. Bruk litt kraftig redskap, da Tana-laksen er grov og strømmen stri.
Storhølen helt nederst er en av de beste fiskeplassene i Tana. Merk at her gjelder egne regler og begrensning på antall fiskekort. Se informasjon under Fiskekort.

Horbma
Ved Horma står det mye laks. Bildene er tatt fra vestsiden. På motsatt side av holmen kommer Polmakelva ut.

Ved Horbma står det mye laks

Ved Horbma står det mye laks

Skiipagurra-stryket
Skiipagurra-stryket er godt fiskbart fra begge sider av elva. Et bra fluefiskestryk der du bør komme i kontakt med laksen.

Seidastryket
Bra fluefiske både ovenfor og nedenfor Tana bru på begge sider av elva.
Selv om strykene er populære fiskeplasser, er det god plass til alle som vil fiske.

Nederst i Seidastryket ligger Holmen. For å fiske herfra trenger du båtskyss.

Utsikt fra holmen og opp mot Tana bru. Her deler elven seg i to løp

Ståle med smålaks i vestre løp

Knut med laks fra østre løp

Sjøørretfiske i Tana-munningen
Her er fiskeperioden mellom 15. juli og 31. august. Det tas mye stor sjøørret her. Dorging fra båt anbefales, men det er fullt mulig å hente seg flott sjøørret med stang fra land. Tanaelvens bredde på høy vannstand er ca en kilometer på det bredeste. Tidevannet påvirker Tanaelva ca en mil oppover elva.

Noen av de mange sideelvene i Tana:

Anarjohka
Den øverste delen av elva renner gjennom myrlendt terreng med større og mindre vann. Etter hvert blir den striere med stryk og fosser. I Anarjohka finnes harr, sik, ørret, gjedde, lake og abbor. Laksen går til Ulvefossen.

Anarjohka

Iesjohka
Under Iesjohk-fossen, ca. 7 mil fra munningen, stopper laksen. På lav vannføring kommer allikevel noe fisk seg forbi. Iesjohka er en meget variert elv, med stille kulper og strie stryk. Der Iesjohka går sammen med Karasjohka, er det stryk med steinbunn og gode fiskeplasser.

Veahkkavat

Sadejohknjalbmi

Ruovdebakti

Karasjohka
Ved Cuorbmo-fossen stopper laksen, ca 120 km fra munningen. I Karasjohka bør man ordne seg med elvebåt-skyss.
Elva er full av loner og stryk, med steiner og grusbunn. Ved Beaivasgieddi, ca 90 km fra munningen renner sideelva Bavtajohka inn i Karasjohka.
Fra samløpet med Anarjohka ved elvemunningen og opp til Iesjohk-munningen, er det en strekning på 4 mil der elva renner stille, bortsett fra et par litt striere partier med gode fiskeplasser.

Rett nedenfor Bavvtajohka og ovenfor Beivvašgieddi

Øvre deler av elva

Stuoragorži eller bare Gorži som fossen også kalles. Her kommer man ikke opp med båt

Med elvebåt opp Raiti

Storlaks på nedsiden av Raiti

Et stykke ovenfor Myrskog

Bavtajohka renner ut i Karasjohka i Gieddejavri. Her går laksen 6 mil. Videre oppover går den over i stille loner. Deretter skifter den med stryk og høler med grus- og steinbunn. I småvannene i elva er det mye gjedde, men her er også mange gode laksefiskeplasser. Det går mer laks opp i Bavtajohka enn i den delen av Karasjohka som ligger ovenfor Bæivasgieddi.

Valjohka munner ut i Tana ved Valjohk-holmen. Laksen stopper nedenfor Salddejavri, ca 30 km fra munningen. De nederste 6 km består av vann og stilleflytende elv. Ovenfor er den striere, med fine stryk og høler. Best fiske like etter vårflommen.

Astejohka renner ut i Valjohka. Fine høler og stryk. Fiske ved flomvannføring. I Valjohka går det stor laks, i Astejohka smålaks.

Baisjohka renner ut i Tana vest for Port/Barta. Elva er liten med mange høler og stryk og den vesle bestanden av laks går ca 20 km oppover.

Levajohka er en stor sideelv som renner ut i Tana litt nedenfor Levajok. Elva fører atskillig brevann fra Rastigaissa og er kaldere enn Tana. Derfor vil oppgangen av laks være bedre i varme sesonger. Elvebunnen er lys og det er få kulper.

Levvajohka nederst Øst-Finnmarks høyeste fjell Rastigassa i bakgrunnen

Utsjohka renner ut i Tana ved kommunesenteret Utsjoki i Finland. Laksen går ca 50 kilometer oppover. Vassdraget består av en rekke vann og det er helst i strykene mellom disse at du finner de beste fiskeplassene.

Samelandsbrua. Grensebrua mellom Norge og Finland ved Utsjoki

Utsjohka på oversiden av Utsjoki bru. Elva kommer fra Enaresjøen

Utsjohka renner ut i Tanaelva eller Tenonjoki som det heter på finsk

Enorme mengder finske turister ror med båt i Tanaelva i området Utsjoki/Levsse

Deavkkehanjohka er en av tre elver som danner Laksjohka.

Langt oppe i Deavkkehanjohka

Lettgått terreng rundt Deavkkehanjohka

Midt i Deavkkehanjohka

Midt i Deavkkehanjohka

Midt i Deavkkehanjohka

Samløpet der Deavkkehanjohka og Gurtejohka møtes og danner Laksjohka

Gurtejohka kommer fra Gurteluobbal og møter Deavkkehanjohka der de blir til Laksejohka

Øverst i Gurtejohka helt oppe ved Gurteluobbal

Smålaks fra de øvre deler av Gurtejohka

Soavveljavri i nederste del av Gurtejohka

Nederst i Gurtejohka

Fra høyre kommer Gurtejohka inn og danner Laksjohka

Laksjohka renner ut i Tanaelva rett ovenfor Storfossen. Dette er en flott smålakselv som strekker seg langt innover vidda. Ørret og smålaks.

Øverst i Laksjohka. Litt nedenfor vadestedet og Garpejohk-munningen

Ved rødhytta

Ved myra

Nedenfor myra

Et stykke opp i elva

På nedsiden av fossen og laksetrappa

Bilde tatt ned mot Tanaelva fra Laksjohk bru

Laksjohka renner ut i Tanaelva

Polmakelva renner ut i Tana like nord for tettstedet Polmak. Elva renner stille over sandbunn og en del smålaks går opp til Polmakvann, der landegrensen mot Finland går midt på vannet.

Hanaelva er en ørret-elv som renner inn Luftjohka. Terrenget rundt består av myrområder og bli ikke forferdet om du møter både elg og bjørn.

Nederst del består av rolige partier. Lengre opp er det litt mer stryk

Nederst del består av rolige partier. Lengre opp er det litt mer stryk

Nederst del består av rolige partier. Lengre opp er det litt mer stryk

Luftjohka består mest av leir- og sandbunn. Det går en del laks og sjøørret ca 10 km oppover. Tidligere var her mye sjørøye. Mye stor harr i Luftjohka.

Maskejohka
Den nederste mila renner stille over sand- og grusbunn, med en rekke fine stryk og gode høler med ypperlige muligheter for fiske. Lenger opp forandrer elva seg til mer stryk og steinbunn. Vassdraget er fiskbart langt innover vidda.

Dunkrattelva
Ei lita elv i nedre del av Tana. Renner inn midt i Sommerelva. Rolige partier nederst, lengre opp stryk, store steiner og fosser.

Dunkrattelv-fossen der laksen stopper

Dunkrattelvas nederste parti består av rolige partier. Lengre opp er det mer stryk og fosser

Utløpet av Dunkrattelva der den møter Sommerelva

Og det finnes enda flere gode sideelver…

Gode fiskeperioder
De første fjorten dagene av juni kan gi meget gode fangster, men det er først i midten av juni, når vårflommen er på retur, at fisket kommer i gang for alvor. Mange lokale dorger fra båt i denne perioden. Men også sportsfiskerne på land får det snart travelt. Når de virkelige store flakene av mellomstor og mindre laks siger oppover i siste uke av juni og de to første ukene av juli, gjelder det å være på plass. Husk mye backing!
Fra midten av juli dabber det noe av, og laksen tar i denne tiden bare små fluer pent servert.

Når det lir ut i august, blir det som oftest mindre vann i elva. Laksen tvinges til å finne nye standplasser og den blir atter bitelysten. På sensommeren kommer også en god del ny, grov hannlaks.
Fiskeregler

Tanaelva og lakseførende sideelver forvaltes av Fylkesmannen i Finnmark.

Desinfeksjon av fiskeutstyr
Tilreisende fiskere fra utenfor Tanavassdraget, må desinfisere fiskeutstyret før de får kjøpt fiskekort! Dette gjøres på utsalgsstedet.
Alle fiskere som kommer fra andre vassdrag skal desinfisere alt sitt fiskeutstyr før de fisker i Tanavassdraget.
Kano og gummibåt skal også desinfiseres.

Adkomst til Tana
Fly Oslo – Kirkenes tar ca 2 timer. Bil Kirkenes – Tana 130 km.
Bil Oslo – Tanabru tar ca 24 timer dersom man kjører i ett strekk gjennom Sverige og Finland til man kommer inn i Norge ved Nuorgam/Polmak. Cirka 2200 km.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.