Midt inne på Laksefjordvidda ligger Gurteluobbal. Enhver sportsfiskers drøm er å fiske i disse områdene og her er vi godt kjent. Pappa har fisket disse områdene siden han var barn, og nå har Martin arvet bestefars gammeandel i steingammen ved Gurteluobbal. Martin og Mathias dro derfor på flere dagers bli-kjent-tur med bestefars bror, Magnus Varsi, for å drive vedlikehold på gamma og ikke minst bli kjent med bruken av den.
En gamme / goahti er et tradisjonelt samisk byggverk der man fra gammelt av benyttet seg av stedegne materialer som bjørk, jord, torv eller stein for å bygge seg et krypinn i terrenget som beskyttelse for vær og vind til alle årstider. Det finnes mange gamle gammer i Finnmark, og disse har i generasjoner vært benyttet under fangst, jakt og fiske, og de brukes fortsatt av etterkommerne. Nå er Martin en av disse.
En gamme skal stå åpen, eller ha en åpen del, slik at hvem som helst kan søke ly for uvær, eller rett og slett bruke gammen som utgangspunkt for jakt, fiske og friluftsliv. Gammene er merket på kartet med eget symbol slik at man kan planlegge turen deretter, hvis de er ledige ved ankomst. Her er det ingen booking-muligheter.
Mange gammer er godt vedlikeholdt og har flott standard, mens andre igjen er tradisjonelle samiske jordgammer med sjel og historie i veggene, og kanskje en og annen mus eller røyskatt.
En forventet regel når du forlater en gamme er at du rydder etter deg og fyller opp med nok ved og tennved slik at neste veidemann raskt kan fyre opp og få varmen.
Laksefjordvidda er fantastisk og et av få villmarksområder vi fortsatt har som er delvis urørt. Nå håper vi bare at ikke Lebesby kommune sier seg positive til Davvi Vindpark rett ved Gurteluobbal og Deatnu/Tana.
Martin og Mathias kjører 6-hjuling , mens Magnus kjører UTV. Vi skal langt avgårdeMagnus er kunnskapsrik om området og peker og forklarer på kartet når vi tar en pauseDet har vært mye nedbør og vi sjekker ut hvor vi kan krysseDet var en tåkete tur, men vel fremme snuser Magnus fornøyd inn lukten av viddaGamma er solid bygget og har en åpen del og en avlåst del. Den åpne delen har gang med plass til utstyr og et rom med to sengeplasser, benk og vedovn slik at fjellfolk kan søke ly for nattaOmrådet rundt Gurte er preget av mange morenerygger fra istiden. Disse er flotte og lette å forflytte seg langsNede ved vannet er myggen aktiv i vierkrattene og Martin tar på myggnettEn fin steikfisk på Vibrax spinnerEn liten fiskeøkt sørger for middagenFlotte morenerygger også kalt Ra fra siste istid. Disse israndavsetningene strekker seg fra nord til helt sør og israndssonen her er en del av hovedraet gjennom Norden. Ikke langt unna er et av hovedtrinnene i raet, Skiippagurra, foreslått vernet av Nordisk Ministerråd slik at det er tilgjengelig for framtidig forskning om klimaendringerMagnus setter ut garn som skal røktes i morgenMiddagsfisken snittes på langs uten å fjerne ryggrad og bein slik at de er stive nok til å grilles over glørne fra båletDenne måten å grille fjellfisk og laks på er den tradisjonelle måten å gjøre det på i Tanadalen. (Med laks blir det selvsagt i mindre stykker)Legg merke til de brede og tynne spiddene som bærer hele fisken uten at den faller i båletMidnattssola i slutten av juli ruller sakte over horisonten «på andre siden» av LaksefjordviddaNeste morgen røktes garna og det er flott matfisk på gangSjekk mengden med ørret og røye. Ved kontrollert fiske med garn vil snittstørrelsen på fisken i vannet øke. Dersom man ikke fisker med garn kan vannet bli «overbefolket» av småfiskRensing av garn før de henges til tørkDet ble en god sløyejobb ved bekkenFisken får drypptørke litt før de legges kaldt i kildenDet er på tide å fiske med stang og der Gurteluobbal glir over i Gurtejohka får Mathias mye ørret. Også i Njirranjohka opp mot Njirranjavri får vi flotte ørretDet er flott steikfisk på i nesten hvert kastNoen ørret er rundere enn andreHer starter den lakseførende elven Gurtejohka midt inne på vidda. Pappa har fått laks her inne flere gangerGrense mellom fiskekort for laks og fiskekort for innlandsfiskeSiste kveldsmat for fornøyde fangstmennNeste dag rydder vi oss ut og drar hjem til hytta nede i Tanadalen
Fin artikkel. Herlig lesing. Røya er min favoritt fisk både på smak og av utseende. Kjørte inn annleggsveien nord for Kunes i begynnelsen av august og hadde planer om å bevege meg mot de traktene dere skriver om. Men det varme været hadde gjort de grunne vannene til mer egnet for bading enn fisking. Fikk noe fisk om natten, men dro heller ut til Fjorden og hadde stort hell med sjø ørret og pukkelaks.
Veldig fint att dere kultiverer der inne. Har fisket i fylket i noen år nå og mener å ha merket att fisken har blitt flere og mindre i størrelse i vann som tideligere hadde veldig fin fisk. Har de som gjorde den gode jobben blitt gammle? Mvh Birger TJ
Hei Birger
Ja, for oss som fisker med stang har dessverre Finnmark vært «værvinneren» i sommer og det er fortsatt varmt i skrivende stund med 29 grader i dag. Selv har vi fulgt med på vindretningene og vært på vidda i værskiftene/vindretningene i sommer. Bla. etter langvarig østavær hadde vi 2 dager med skikkelig røyebitt i det vinden snudde til sørlig, og det var bare pen fisk på opp mot kiloen vi fikk. Når det er dårlig røyebitt er det gjerne de små røyene som tar og da sikter vi oss alltid inn mot ørretene. Ofte med fine kubber. Vi tenker at ørreten i Finnmark stadig er på matsøk mens røya tar seg en blund 🙂
Du har rett i at det i enkelte vann er blitt mindre størrelse på fisken og vi tenker at det skyldes at færre lokale fisker med garn. Før dreide det seg om mat på bordet og man fisket med garn. I dag er det færre som fisker med garn og det som kalles kultivering lenger sør er et uttrykk som brukes lite her.
MEN; de store røyene er fortsatt i vannene og treffer du på bittet så svømmer stor-røya i de samme vannene du har fisket i helt inne på grunna. Og du trenger ikke polaroidbriller for å se de… Kanskje vi plutselig treffes der oppe en dag. Takk for hyggelig kommentar på siden vår 🙂 Mvh Ivers
Takk for en herlig rapport.
Den gir næring til sommerens planer som kanskje vil inkludere det området. Har sett det på kart i flere år men begynner å syns det er langt å gå med tanke på egen evne. 🙂
Om en skulle tenke transport innover, vet dere hvilke muligheter som fins eller om det fins noen barmhjertlige?
Hei og takk for innlegg. Ja, det er store områder med mange vann tilgjengelig så det kan være verdt å prøve seg med transport på noe av turen. https://tanatom.no/ driver med dette og er en trivelig og seriøs kar. Mvh Ivers
Virkelig en lærerik artikkel! Og herlige bilder!! Ta godt vare på dette unike område, gutter!!!
Fin artikkel. Herlig lesing. Røya er min favoritt fisk både på smak og av utseende. Kjørte inn annleggsveien nord for Kunes i begynnelsen av august og hadde planer om å bevege meg mot de traktene dere skriver om. Men det varme været hadde gjort de grunne vannene til mer egnet for bading enn fisking. Fikk noe fisk om natten, men dro heller ut til Fjorden og hadde stort hell med sjø ørret og pukkelaks.
Veldig fint att dere kultiverer der inne. Har fisket i fylket i noen år nå og mener å ha merket att fisken har blitt flere og mindre i størrelse i vann som tideligere hadde veldig fin fisk. Har de som gjorde den gode jobben blitt gammle? Mvh Birger TJ
Hei Birger
Ja, for oss som fisker med stang har dessverre Finnmark vært «værvinneren» i sommer og det er fortsatt varmt i skrivende stund med 29 grader i dag. Selv har vi fulgt med på vindretningene og vært på vidda i værskiftene/vindretningene i sommer. Bla. etter langvarig østavær hadde vi 2 dager med skikkelig røyebitt i det vinden snudde til sørlig, og det var bare pen fisk på opp mot kiloen vi fikk. Når det er dårlig røyebitt er det gjerne de små røyene som tar og da sikter vi oss alltid inn mot ørretene. Ofte med fine kubber. Vi tenker at ørreten i Finnmark stadig er på matsøk mens røya tar seg en blund 🙂
Du har rett i at det i enkelte vann er blitt mindre størrelse på fisken og vi tenker at det skyldes at færre lokale fisker med garn. Før dreide det seg om mat på bordet og man fisket med garn. I dag er det færre som fisker med garn og det som kalles kultivering lenger sør er et uttrykk som brukes lite her.
MEN; de store røyene er fortsatt i vannene og treffer du på bittet så svømmer stor-røya i de samme vannene du har fisket i helt inne på grunna. Og du trenger ikke polaroidbriller for å se de… Kanskje vi plutselig treffes der oppe en dag. Takk for hyggelig kommentar på siden vår 🙂 Mvh Ivers
Takk for en herlig rapport.
Den gir næring til sommerens planer som kanskje vil inkludere det området. Har sett det på kart i flere år men begynner å syns det er langt å gå med tanke på egen evne. 🙂
Om en skulle tenke transport innover, vet dere hvilke muligheter som fins eller om det fins noen barmhjertlige?
Hei og takk for innlegg. Ja, det er store områder med mange vann tilgjengelig så det kan være verdt å prøve seg med transport på noe av turen. https://tanatom.no/ driver med dette og er en trivelig og seriøs kar. Mvh Ivers