«Nå lander vi over tre laks i timen» roper Eirik. Jeg hører han så vidt i elvesuset der jeg står til midjen i vann. To nye skritt nedover, glatte steiner, «Oups» der gikk jeg nesten på rygg. Får akkurat stabilisert kroppen mot vannmassene da det hogger igjen…. Laksen kjører 30 meter rett ut og opp i et luftig sprang. Den sølvblanke fisken glinser mot grønn bjørkeskog. Livet er herlig!
Eirik sitter på en stor steinblokk og filmer henholdsvis Fiske-Knut og meg, der vi bytter på å kaste og kjøre grilse (smålaks), på mellom to og fem kilo. Det er i midten av august og vi har to døgn for oss selv langt oppe i elva.
Eirik speider ut over elva
Jeg har akkurat vært skipper på en av de flotte lange elvebåtene opp kraftfulle stryk som Phatakoski og Kilvo. En fots vannstand og fine kjøreforhold. Elvedalen er like fantastisk å returnere til hvert år; bratte canyons som stuper rett ned i elva, yrende fugleliv, og laks som hopper og slår, ..denne turen nesten ustanselig.
Forsesongen har variert veldig. Ryktene sier at lite laks er tatt tidlig på sesongen og i de normalt beste døgnene, men jeg vet at flere allikevel har hatt «gulldøgn».
Vi har en typisk grilse-sone og en smålaks-sone spesielt på denne vannstanden og så sent på året. Klokken nærmer seg 18 første fiskedag. Middagen lages på Murikka, – en finsk type bålpanne som kan sammeliknes med wok. Retten består av svin indrefilet, paprika, løk, squash og sjampinjonger. Sammen med ris, sterk sursøt saus og mackøl er måltidet en fryd for ganen. Vi fyller magen godt opp for å slippe å spise i de neste timene. Fisketimer i Altaelva som vi av erfaring vet kan gi gode resultater. Her er det bare å være klar for hogg fra første kast.
Kos er viktig – og da er god mat obligatorisk!
Fiske-Knut får æren av å starte når klokken slår 18. Intet skjer og tanken slår meg at vi kanskje er litt langt ute i sesongen. Det går en time…. «Fast fisk», roper han fra andre siden av elva. Nå er det flua Lerpolds Orange som gjelder. Det koker av grilse i sonen. Vi bytter på å fiske, mens Eirik filmer. Selv går jeg med Lerpolds Blue og 2005 modellen av Vangen Phantom 14 foter. Må si at jeg liker å kjøre fisk på denne stanga. Innen klokken passerer midnatt er det blitt ganske mørkt. Vi tar pause og kan oppsummere 8 grilse og 4 pene sjøørret på land. I tillegg har vi mistet og vært borti ca. 10 grilse til. En drømmekveld. Vi bevilger elva en god pause og oss selv en real matbit.
Eirik sitter på en stein og filmer. Han trenger ikke gå langt for å få filmet flere laks
Slik så fangsten ut etter et par timers fiske
Etter mange timers søvn er vi i gang igjen. Bittet er ikke like bra. Allikevel drar vi på land tre til, den største på 5,5 kilo, pluss noen ørret på kiloen. «Eg trudde den var større da den tok» sa Fiske-Knut, men han er på ingen måte misfornøyd.
Litt regn døgn 2. Fiske-Knut står bak i båten og kaster
Eg trudde den var større da den tok
Fredningstiden på seks timer er god å ha. Den benytter vi til søvn, prat og god mat. Arnt og Jens dukker opp utpå kvelden og vi fisker ikke like hardt. Halve moroa med døgn i Altaelva er det sosiale. I og med at man kun har lov til å fiske med en stang av gangen, betyr det lange pauser, og sosialt samvær ved bredden mens man venter på tur. Det er utrolig godt å ligge på elvebredden å se laks slå i elva, mens kompisen kjører fisk parallelt.
Et par grilse og en Vangen
«Der sitter´n», roper jeg, og lander nok en grilse. Fasiten etter to døgns fiske? 14 grilse, 1 laks, 10 sjøørret (+). Og mistet? Tja, la oss gjette ca 30?
Alta er så ABSOLUTT elva!!
En lykkelig artikkelforfatter med en mindre lykkelig grilse