Ørret på hvert kast

Når småørreten tar på hvert kast kan det bli for mye av det gode. Vi var i en liten elv i Deatnu Tana og håpet på å fange en middag eller to, men innså raskt at de små tok før de store fikk mulighet til å reagere. Joda, det ble noen middager med hjem, og vi innser at de små ørretene instinktivt tar alt som havner i vannet for å vokse seg store så raskt som mulig

Elva er flott og Mathias fisker seg nedover
Det er stadig napp fra små ørret som settes ut igjen
På brekket biter det på en litt større
En fin matfisk er på land
I neste kulp er det kun smått og få
Pappa plukker ut en som passer i panna
På hvert eneste kast biter det…
…men størrelsen er for liten
Vi ser faktisk småørretene slåss om å ta agnet i det klare vannet
Her virker det lovende..
…og en havner i håven
Vi går over i neste elv
Her er vi ved tante Mariannes gamle leirplass. Hun lå alltid her når hun var i dette vassdraget. Vi lurte bestandig på hvorfor hun lå her som det ikke var fiskbart. Og da sa hun alltid at «Utsikten er nydelig og her får jeg være i fred»
Mathias prøver å fiske der likevel
Et par middager klarte vi å lure
Elveskillet er et flott sted å være

One Reply to “Ørret på hvert kast”

  1. Så flott at dere dro til elveskillet! Og enda et vakkert minne om Marianne… typisk henne å si noe slikt. Mengden fisk var ikke det viktigste men det å kjenne på roen i naturen… Hun og storebror S.I. hadde jo fast avtale i mange år om å møtes der første helga i juli, samme hvor dere bodde i landet.
    – Du har virkelig blitt FISKER, Mathias! Lykke til med nye turer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.